GAIA

Albyrose

 

 

Denne siden

min representerer retning

Sør i

mitt medisinhjul

Gaia

Til min elskede

Mor Gaia

*********************

Våren 2011 følte jeg at det var på tide å få uttrykket min kjærlighet

 

som jeg følte til moder jord.....

 

Den kjærligheten for alt det som hun har gitt til meg

 

og gir til meg hverdag...

 

Hun som gir så mye av seg selv.....

 

uten at vi ofrer henne en eneste tanke.....

 

Her har jeg lagt ut noen utdrag fra boken......

 

med foto som jeg har tatt.

 

 

Jeg er så full av takknemmelighet......

 

Takknemmelighet over så mye her i livet....Som jeg vil dele med deg....

 

Deg som er noe av det største som har skjedd med meg her i livet......

 

Livet som du har gitt til meg. Der min takknemmelighet har vokst seg så stor. Så utrolig stor...

 

Stort er alt her på denne vakre jorden....

 

Jorden som er deg i sin fulle prakt....Prakten over at jeg nå kan begynne å se livet fra en annen vinkel... Vinkelen som gjør at jeg etter hvert kan nærme meg deg igjen.... Deg min kjære mor...

 

Mor jeg ser på din skjønnhet, du som er så vakker...Slik som jeg aldri har sett noen før.... Før var det så tomt her, uten at du var her med all din fruktbarhet.....

 

 

Fruktbarheten som du deler med alle.... Alle små sjeler som er her...og som venter på å våkne.... Våkne til livet igjen.... De finnes overalt der hvor øyet mitt når frem mot deg...

 

 

 

 

Utdrag fra en annen plass i boken:

 

 

Igjen sammen med deg ...Så vi kan blande alt her...Til de vakreste farger... Farger av lys og kjærlighet....Så alt, kan bli igjen slik det var.... Var ...for lenge siden da du var grønn og fager...Fager med alt det vakre som du hadde sådd... Sådd med kjærlighet og glede... Du som hadde en slik glede ...av å få lov til å kunne føle deg utover...

 

 

Utover overalt der dine tanker var... Ja, de var overalt...Der du gikk på din vei...

 

Veien din var kjærligheten... Kjærligheten som vi alle lengtet så mye etter... Etter hvert har vi glemt hva kjærlighet var og hvor veien vi gikk på førte...Fordi at andre stier er kommet....

 

Kommet der dine spor ikke vistes mer...Det er så mange sjeler som har gått seg vill på denne veien....

 

 

Utdrag fra en annen plass i boken:

 

 

Trenger for å komme meg fram her i livet..... Takknemlig er jeg blitt, men det har vært en lang vei å gå.... Gå før jeg fant noen som kunne hjelpe meg til å åpne mitt hjerte... Hjertet mitt var stengt av alt det som jeg hadde mistet på veien....Denne veien av illusjoner som jeg levde i... I denne kulden begynte jeg å søke etter hva jeg hadde mistet.... Mistet på min vei... Det var en ensom og smertefull vei som jeg hadde gått på så lenge...Så....

 

Så altfor lenge...At jeg ikke ante at jeg var blitt kald...Og ufølsom. Ufølsom...? Jeg som hadde så mange følelser...Jeg som kunne gråte for alt....

 

Alt som jeg ikke trengte...Men som jeg ikke visste... Det var en sannhet som jeg søkte... Søkte jeg ikke å finne deg...? For å få følelsen tilbake...

 

 

 

Utdrag fra en annen plass i boken:

 

 

I mørket...Som jeg følte meg helt alene i....Uten noen! Noen tårer falt ned...Fordi jeg var så alene... Jeg var sikkert blindet av disse tåren...Så jeg ikke kunne se deg.... Deg som var der hele tiden for meg... En blomst som lyste mot meg, der den stod i all sin fargeprakt...